Ved flatehogst hogges alle trær i et bestand eller deler av bestand. Det settes ikke igjen frøtrær eller skjermtrær, men det kan settes igjen døde trær eller en lågskjerm. Flatens størrelse må tilpasses voksestedet og foryngelsesmåten. Flatehogst er den vanligste hogstform i granskog.

Ved anlegg av flater bør kantene tilpasses terrenget og bestandene omkring slik at kantene blir så stormsterke som mulig, samtidig som det legges vekt på landskapsbildet.

Svært mange hogstflater i granskog forynges ved planting av gran, ofte etter sprøyting eller markberedning. Når det satses på naturlig foryngelse bør kantene ha gode frøtrær. Dersom det hogges flater uten at frøtilgangen er sikret, kan det føre til at feltet må plantes eller såes, selv om naturlig foryngelse kunne blitt det mest lønnsomme.

Foryngelse med små hogstflater kan være et godt alternativ i klimautsatte områder opp mot fjellet. Små hogstflater gir gode muligheter for etablering av naturlig foryngelse fordi en stor del av feltet ligger nær skogkanten, slik at frøtilgangen blir god og vegetasjonen ikke utvikles så kraftig som på større hogstflater. Vindens negative effekt avtar også med flatestørrelsen. Etter en snauhogst kan feltet forynges med naturlig besåing etter sprøyting eller etter markberedning. Der det ønskes furu, kan denne såes etter markberedning, eller den kan plantes.

Naturlig foryngelse etter snauhogst lykkes ofte i lav- og bærlyngskog fordi konkurransen med vegetasjon er liten. Der tettheten i bestandet har hindret utviklingen av blåbær og smyle, blir også blåbær-, småbregne- og lågurtskog forynget naturlig innen rimelig tid. For å sikre frøtilgangen må det ikke på noe sted være mer enn 35 meter til frøbærende skog. Dersom flaten p g a stormfelling o l er blitt stor, kan det plantes i midtsonen og satses på naturlig foryngelse langs kantene.