Ofte er det lønnsomt å tynne unge gran- og furubestand, men noen ganger er det bedre å la være. For å kunne velge riktig må bestandsforholdene og de driftsøkonomiske forholdene registreres i alle potensielle tynningsbestand. Nytten av tynningen må vurderes for de enkelte bestandene, før det settes opp en prioriteringsliste. Tynning er den første høstingen av trevirke fra bestandet og den bør gi positiv driftsnetto. Men hensynet til bestandets framtidige produksjonen av kvalitetsvirke må ha første prioritet.

Tynning er å fristille et riktig antall av de beste trærne av de beste treslagene jevnest mulig fordelt i bestandet. Tynning er en syntese av økonomiske, tekniske, biologiske og estetiske faktorer. Når det skal tas beslutning om tynning i et gitt bestand, må en rekke faktorer vurderes og prioriteres. Det er bare den som kjenner hogstklassefordelingen i skogen, tettheten og kvaliteten i ungskogen, og de driftstekniske og økonomiske forutsetningene, som kan ta den riktige beslutningen om tynning i det aktuelle bestandet.

Avgang
I tette bestand som ikke tynnes, vil konkurransen mellom trærne etter hvert redusere veksten på noen trær så mye at de dør. Dette kalles selvtynning. I alle bestand, også de som tynnes, vil treantallet reduseres pga skader av snø, vind, sopper og insekter. Summen av selvtynningen, og avgangen pga skader reduserer treantallet ned mot 100 - 130 trær per daa. Tynning reduserer selvtynningen.