Hovedpunkter

1. Ungskogpleie er viktig både i barskog og lauvskog. Nytten er ofte størst i foryngelser av lauvskog og furuskog, fordi variasjonen mellom trær med god og dårlig kvalitet er stor.
2. Prioriter de gode bonitetene. Her er det årlige tapet ved forlenget omløp størst og risikoen for nedvoksing i lauvkratt stor.-
3. Sørg for at ungskogpleie kan finansieres med skogavgift.
4. Ungskogpleie er ofte meget lønnsomt.-
5. Tidlig ungskogpleie koster minst og får størst nytte.-
6. Etter ungskogpleie bør stammekvisting vurderes.-
7. Fordi ungskogpleie er en viktig, men langsiktig investering, gis det i dag betydelige tilskudd for å understøtte denne innsatsen som ettertida får nytten av.-
8. Ungskogpleie gir mange arbeidsplasser og krever lite redskap og utstyr.Ungskogpleie er en investering i i framtidsbestandet som tar sikte på å øke både kvaliteten og volumproduksjonen. Gevinsten kan først tas ut ved foryngelseshogst. Lønnsomheten av ungskogpleie avhenger av økningen i kvalitetsproduksjon pga tiltaket, av antall år fram til foryngelseshogsten, av den framtidige tømmerpris og forskjellene mellom kvalitetene.

Ved ungskogpleie skal det fristilles et riktig antall av de beste trærne av det beste treslaget jamnest mulig fordelt i bestandet. Det er viktigere å satse på de beste trærne enn å tilstrebe jamn fordeling. Ungskogpleiens viktigste målsetning er å forhindre at framtidstrærnes høydevekst hemmes av busker og trær som ikke antas å bli salgbare.

Ved ungskogpleie skal krokete, skadde, stygge og storkvistede trær tas ut når vokseplassen kan utnyttes av bedre trær, også om dette er litt mindre trær. Ungskogpleie skal alltid være kvalitetsorientert. Trærne er fristilt når høydeveksten ikke reduseres av større trær, eller større trær i nærheten ikke hindrer framtidstrærne i å bli rette og symmetriske.

Mellom fristilte trær er det fint om det står igjen et sjikt av mindre bartrær eller lauvtrær og busker. Slik underskog medvirker til oppkvistingen og gir dyrene ly og næring. Det skal ikke brukes tid på å fjerne trær som ikke gir framtidsstammene målbar konkurranse og som snart går ut pga selvtynning.

Hvilken årstid er best?
Ungskogpleie er ofte lettest å utføre når det ikke er blad på lauvskogen, slik at oversikten er bedre. For furu kan det være fare for billeangrep etter ungskogpleie, men dersom ungskogpleie utføres før trærne har fått skorpebark, kan arbeidet utføres hele barmarksperioden uten fare for insektskader. I rugeperioden må reirtrær spares.

Redskap og teknikk
Ved ungskogpleie lønner det seg oftest å bruke motorryddesag. Bare i meget bratt terreng og når trærne er store, som ved sein ungskogpleie, kan motorsaga være bedre. Motorryddesaga må holdes i orden. Motoren må gi et riktig turtall. Utfør filing og vigging når det er behov. Saga må henge riktig i selen og brukeren må lære seg riktig teknikk og mestre rettet felling.

Arbeidet må planlegges slik at det ikke blir nødvendig å brøyte seg fram gjennom det som er felt. Det er gunstig å få solen bakfra eller fra siden, og det er best å arbeide mot vinden. Motorryddesaga er nesten ufarlig for den som bruker den, men husk at sikkerhetsavstanden til arbeidskamerater eller publikum skal være 20 meter. Aktivt Skogbruk tilbyr kurs både i bruk av motorryddesaga og annen egnet redskap og i ungskogpleiens biologi og økonomi. Skogbrukets Kursinstitutt kan også skaffe mer omfattende litteratur om ungskogpleie for den som vil lese mer på egenhånd.